…, rått, flott og godt. Det er hva den siste uken har bestått i og forhåpentligvis også hva de neste 2 vil bringe. Sverigetouren har såvidt begynt.
Slått, men godt. Det begynte med Silva League sprinten i Linköping på fredag. Nest siste sprintløp før EM (det siste er DM sprint i Stockholm i morgen), og veldig god konkurranse – derfor et viktig løp i mine EM-forberedelser. Målet var å gjøre et godt teknisk sprintløp og forhåpentligvis få en tilbakemelding på at jeg nærmer meg de beste sprinterne. Med et greit gjennomført løp der jeg aldri følte jeg hadde den store flyten endte jeg på 9.plass, 36sek bak vinner Scott Fraser (Resultater og GPS). Slått, ja, det ble jeg til gangs. 36 sekunder er mye i sprint. Men det er godt å se at jeg i alle fall nærmer meg de beste og er såpass nærme i et løp som jeg føler er på det jevne. Så blir det spennende å se hva jeg kan få til på EM…
TIO i gult, blått og litt hvitt. Å løpe Tiomila for BSK er alltid noe spesielt. Også i år, selv om vi hadde betydelig svakere lag enn vi har hatt de siste par årene. Hvorfor så spesielt? Jeg tror det har noe med historien å gjøre. Kulturen. Bækkelaget har en innebygget elitekultur, med håndball og orientering som de ledende idrettsgrenene. Klubben er nå nede i en bølgedal på herresiden, men vet hva som skal til for å komme dit. Snuoperasjonen er igang. Rekruttering og 3 juniorer på TIO-laget er en start og skal gi fundamentet som er så viktig. Det er derfor jeg er så trygg på at Bækkelaget i løpet av kort tid igjen er med og kjemper om de gjeveste plasseringene i de største stafettene, og det er derfor det føles spesielt å kunne dra på seg BSK-drakta og løpe ut i TIO-natta i blått, gult og hvitt. I tillegg gir det selvfølgelig mye å løpe på lag med gode BSK-venner – samholdet, drømmene og klubbfølelsen rundt de store stafettene er nok noe alle TIO-løpere, uansett klubb, føler er noe av det som gir mest og er unikt i vår tøffe, herlige og inkluderende idrett.
De siste 2 årene har jeg løpt siste etappe, men ettersom årets lag som nevnt var svakere enn de siste årene fikk jeg oppgaven å løpe 3.etappe. Vi skulle henge med så lenge som mulig, med mål om å gå ut i tetklyngen på långa natten og bite oss fast så lenge vi klarte. Jeg gikk ut drøye 6min bak teten og hadde som mål å hente inn de lagene som på papiret var sterkest på långa natten – Halden, KOK og ikke minst Järla. Det holdt nesten. Etter et godt løp holdt jeg avstanden til teten og tok innpå både Järla, Halden og KOK (Resultater, GPS). Men det ble bare nesten, Halden vekslet 1min30sek foran, de 2 andre litt før det igjen. Likevel hang BSK bra med gjennom långa og litt videre utover natten. Det ble riktignok tøft for laget å henge med på siste halvdel av stafetten, men jeg vil spesielt berømme de unge lovende BSK`erne (3 juniorer) for meget god innsats. Det er gøy å se at det gror i BSK – det kan som sagt være starten på en ny BSK-æra.
Rått. Nå er jeg på EM-oppladningsleir hos Øystein Kvaal Østerbø i Stockholm. På torsdag setter vi kursen mot Orsa der vi skal bo den første uken av EM. Så da gjenstår det å se – blir det et rått EM sett med norske øyne? For meg holder det med godt. Fordi jeg vet at godt kan rekke veldig langt…
.jpg)
